Imageakademiet feirer 30-år

1988-2018

30 år som pionér innen norsk makeup

Historiene, innsiktene og de gode rådene sitter løst når skolen samler tre av sine mest erfarne til en jubileumsamtale i sofaen.

«Fortell den om eksamen i spesialeffekter,» sier Tom Greni (www.tomgreni.com) og vrir seg allerede i latter. Linda Røhmen (www.bodypaint.no) lar seg ikke be to ganger. «Studentene hadde gjort oppgavene sine ute,» forteller hun. «Så vi kommer inn på en parkeringsplass der det ligger en jente halvveis ute av en bil med et skuddsår i panna. Vi kikker rundt med blokkene våre i hånda som om dette skulle være den vanligste av foreteelser.» Andre skuelystne fant det mer uvanlig, og plutselig er det en mann som brøyter seg vei gjennom mengden og begynner å klappe modellen hardt på kinnene før han roper: «Ring etter ambulanse!» «Vi står der og synes først det hele er utrolig bra skuespill,» forteller Linda. «Men så ser vi politiskiltet som henger i beltet. ‘Nei, nei! Stopp!’ roper vi. ‘Det er bare en sminkeeksamen!'»

De to lærerne ler høyt. Og det er langt fra første gang skolen har vakt oppsikt. Grunnlegger Gerd Ordal kan fortelle om et stunt tidlig på 1990-tallet som gikk landet rundt. «Vi hadde nettopp introdusert bodypaint som fag,» forteller hun. «Og vi tenkte vi skulle skaffe oss litt oppmerksomhet, så vi foreslo en bodypaint-konkurranse på en stor sminkemesse i Oslo.» Der sto åtte nakne modeller på scenen, omringet av hvert sitt team som jobbet intenst med å male frem det beste kunstneriske uttrykket med huden som lerret. Så begynte nedtellingen. «Da frisørkappene faller blir det hakeslepp på alle kanter,» forteller Gerd. «Ingen hadde sett noe sånt tidligere. Vinneren hadde malt et Jesus-portrett på en kvinnekropp, og du kan gjette hva skjegget var. Hele kroppen var blitt et ikon-maleri. Det var utrolig lekkert!» Resultatet ble førstesidestoff i flere aviser og siden måtte stuntet gjøres på nytt for NRK, med Norge Rundt-logoen malt på rompa.

Surfet inn på mediebølgen

Men vi foregriper historien. For det hele begynte da Gerd sto og stirret utover et tomt lokale i Lybekkergata i Oslo sentrum for tre tiår siden. Hun hadde vært med på å starte Team modellbyrå noen år tidligere, og driftet nå på kveldstid en mannekeng-skole i de store lokalene som vendte ut mot et nylig ferdigstilt Oslo City. «Den gang var det sånn at man gjerne sa ‘Men dattera til lagersjefen, hun er jo så flink til å sminke!’,» forteller Gerd. «Det ble ikke sett på som et profesjonelt yrke i det hele tatt.» Dette bestemte hun seg for å gjøre noe med og startet på dagtid Norges første sminkeskole, uten å vite helt hvor det skulle bære. For den gang fantes bare NRK og et nylig oppstartet TV Norge, samt noen få moteblader og gammeldagse ukeblader. Og for å bli makeupartist måtte man helt til London. Men noe var i emning. «Da musikkvideoene begynte å komme ble det også behov for å kunne sminke og style,» forteller Gerd. «Vi befant oss i en brytningstid.» Snart kom også TV2 og flere nye selskaper innen fjernsynproduksjon, og etter hvert et voksende norsk filmmiljø. Det som først ble hetende Modellakademiet, siden Make-up Artistskolen i Oslo og nå Imageakademiet, hadde foregrepet tidsånden og kunne surfe inn på den nye mediebølgen som tok form tidlig på 1990-tallet.

Gerd var selv en kjendis den gangen, med opptredener på «God Morgen, Norge», med et eget Bli Ny-senter på Karl Johansgate og med fulltegnede farge- og sminkekurs over hele landet. Også Tom som var med fra skolens begynnelse og selv i disse dager feirer tre tiår som makeupartist, holdt tidlig en høy profil, med opptredener på «NRK Sommeråpent» og som stilanmelder og moteekspert i aviser og ukeblader. I dag jobber han blant annet med reklameoppdrag og kjente profilerte personligheter fra inn og utland. «Hvem ville tro for 30 år siden at man kunne leve av alle disse yrkene vi ser i dag?» sier han i tilbakeskuende forbløffelse. For mye av det som er en selvfølge nå var det på ingen måte den gang skolen startet. «Det var mye uforstand fra myndighetenes side,» forteller Gerd. «Jeg brukte ti år på å få studiet godkjent hos Lånekassen.» Da skolen startet fantes det riktignok sminkører i NRK og i teatrene, men ingen hadde blitt utdannet makeupartist i Norge. Så skolen måtte brøyte ny vei og fikk etter hvert innført en yrkestittel som i dag både er veletablert og høyt respektert.

Fra dragshow til airbrush

Imageakademiet fikk tidlig konkurranse, men skolen har stadig ligget i forkant når det gjelder å forme den norske makeupbransjen. Siden Linda sluttet seg til skolen tidlig på 2000-tallet, kan hun fortelle om stor utvikling. «Da HD-TV kom ble behovet for en tyntflytende, nesten usynlig sminke mye større,» sier hun. «Så vi var de første til å introdusere airbrush som eget fag i 2008, en metode som gir en nesten feilfri og langt jevnere overflate. I dag er det å regne som et eget grunnredskap, på lik linje med en sminkekost.» For den internasjonalt anerkjente kroppsmaleren er det likevel særlig innen spesialeffekter at utviklingen har vært stor de siste årene. Mens det i den gamle teaterverdenen handlet om å frembringe en følelse, handler alt nå om å få ting til å se mer og mer realistisk ut: Mens man tidligere for eksempel brukte voksproteser er det i dag silikon som er materialet. «Og det kommer hele tiden nye teknikker,» forteller Linda. «Det siste nå er at man kan lage tatoveringer skrevet ut på en printer. For oss er det veldig viktig å være hundre prosent der bransjen er akkurat nå.»

Tom tenker tilbake til den gangen den sort-hvite pancake filmsminken var som en tykk maske som gjerne sprakk opp under innspilling. «Det var rene dragshowet!» sier han med en latter. «Det er sånn YouTube-makeupen er for jenter nå til dags. Når de kommer hit til skolen må vi mange ganger avvenne dem med den slags sminkelegging.» Linda legger til at det kan være en utfordring enkelte ganger, fordi ikke alle helt vet hva det vil si å være en makeupartist. Til tross for at det i dag er lett å se proff ut på YouTube og instagram, strekker ikke det til i en stadig mer krevende bransje. «Tenk deg når de skal sminke skallen til Kåre Willoch,» skyter Gerd inn. «Har du bare sminket øyenskygger og leppestift så får du jo hetta! Å jobbe profesjonelt krever veldig mye mer.» Bransjehistorier fra inn- og utland forteller også om folk som booker såkalte «instagram-makeupartister», som uten utdannelse gjerne bare kan en type makeup. «Da må oppdragsgiver gjerne booke profesjonelle i ettertid for å få showet i havn,» forteller Tom. «Sånn har det blitt.»

Kunst og hardt arbeid

For mens holdningen til sminke for tretti år siden altså var umoden, er situasjonen i dag en ganske annen. Fra en forsiktig begynnelse der opplæring av modeller og kurs i fashion-foto ble kombinert med Bli Ny-kurs for å lære vanlige folk i gata om sminke og farger, har Imageakademiet i dag blitt en storleverandør av fagfolk til en bransje i stadig vekst. Av de som i dag tar ettårsstudiet til Makeupartist ender de fleste innen film og tv. «Særlig innen film blir det stadig høyere profesjonalitet her til lands og stadig flere produksjoner,» sier Gerd. «Og kan man bruke folk herfra heller enn å hente dem inn fra utlandet så er det både prismessig og kvalitetsmessig en stor fordel.» Av de som på sin side tar det halvårlige studiet Make-up artist for Fashion & Beauty (FAB) går mange til kosmetikkbransjen, skjønnhetssalonger og jobber innen foto og fashion. Alle etterspør de i dag ferdigutdannede makeupartister. «Muligheten for å få jobb som sminkør uten utdannelse blir bare mindre og mindre,» forteller Linda. «Og skal du jobbe med mote eller innen film- og tv, teater og spesialeffekter, så vet du ganske enkelt ikke hva folk snakker om hvis du ikke har en formell bakgrunn i fagene.»

Men hva mer skal til for å lykkes i dagens spennende og høyt profesjonaliserte bransje? «Alle oppdrag man får må utføres like seriøst,» sier Tom. «Man er aldri bedre enn den siste jobben man gjør og må aldri lene seg tilbake på gamle bragder. Og så må man følge med i utviklingen og være punktlig og pålitelig. Det er nøkler til suksess.» Linda påpeker at selve sminkingen nå dessuten bare utgjør en liten del av jobben, særlig innen film og TV. «Der handler det like mye om å være dyktig på kontinuitetsapp, på planlegging og på karakterutvikling,» sier hun. «Og så må du være en sosial person som folk føler seg beroliget av.» Det siste er Gerd helt enig i, hun som selv har en hel kvinnealder bak seg i bransjen. «Du må være glad i mennesker,» istemmer hun. «Og du må like å stå på mye i perioder, for det er noen ganger du er oppe fra fem om morgenen til langt på natt. Du må yte litt mer enn forventet, du må like å reise mye, og du må være blid og imøtekommende. Og så må du være litt kunstner.» Det siste var nettopp hva Gerd i sin tid fikk inn i selve yrkestittelen, og som skolen i dag, tredve år etter, stadig jobber med å lokke frem i sine mange helårlige og halvårlige studenter.

Leave a Reply